Leder

Tynn tillit

  • «Jeg har vært på krigsstien mot de tradisjonelle mediene i mange år», sier musiker og kulturprofil Alexander Bard i gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv. Til sine 87.000 Twitter-følgere og i en ny podkast forteller han at mediene lyver og at presseetikken er død. Han er ikke alene. Ifølge avisa har såkalte alternative medier fått stor spredning i vårt naboland de siste årene. Nettsider med ståsted på ytre høyre fløy har i dag lesergrupper på størrelse med store, svenske mediehus. I dagens avis skriver vi om den medie- og innvandringskritiske nettavisa Nyheter Idag. Artiklene som publiseres der, når 10 prosent av Sveriges befolkning – én million mennesker – hver uke, ifølge Reuters digitale nyhetsrapport for 2018. Befolkningens tillit til svenske medier er også lavere enn i Norge: 47 prosent av nordmennene stoler på mediene, mens bare 41 prosent av svenskene gjør det samme. I en slik medievirkelighet hagler det med karakteristikker, og begrepet «fake news» har for lengst blitt allemannseie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.