Siden Aretha Franklin døde av kreft litt bråere enn forventa i forrige uke, har det blitt skrevet mye innsiktsfull om hennes fremste (dog ikke eneste) musikalske våpen – stemmen. Ulik alle andres, hes og luftig, stor og tynn, polert men naturlig. Ja, såklart den er «naturlig», som en naturkraft og alt det der. Men den fikk blomstre i en jord så fruktbar at verden knapt har sett maken.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
