Leder

Tips

Pål Hellesnes
  • I en legendarisk scene i Quentin Tarantinos film «Reservoir Dogs» («De hensynsløse») fra 1992 sitter en gruppe gangstere på kafé, der de har spist frokost og diskutert et ran. Når de skal gå, sponser sjefen maten, men ber hver enkelt bidra med en dollar i tips. Alle betaler, unntatt én, som sier han «ikke tror på å tipse». De andre gangsterne oppfatter ham som svært usolidarisk som ikke vil bidra til at de underbetalte kvinnelige servitørene får nok til å leve av. Scenen er underholdende både fordi det er en kontrast mellom den klassesolidariteten gangsterne gir uttrykk for, og den komplette mangelen på moral de ellers utviser, og fordi den ene gangsteren som ikke vil tipse faktisk har flere gode argumenter. Selv om han primært er motivert av egen grådighet, påpeker han samtidig at det er vilkårlig hvem som får tips. En ansatt på McDonalds tjener også dårlig, men får ingen tips. Scenen er også interessant fordi den viser kulturforskjeller. I USA er det vanlig å tipse rundt 20 prosent om man spiser ute. Norge har nesten ikke tipsekultur.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Anna Krokene

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

Pål Hellesnes