Ved veis ende

XXXTentacion (1998–2018)

SYK, RÅ OG DESTRUKTIV: Kan man fatte og begripe hvor XXXTentacion tok sin råskap fra? Er det så vanskelig, egentlig? FOTO: JACK MCCAIN SYK, RÅ OG DESTRUKTIV: Kan man fatte og begripe hvor XXXTentacion tok sin råskap fra? Er det så vanskelig, egentlig? FOTO: JACK MCCAIN

Det tok absolutt alle på senga da den amerikanske rapperen XXXTentacion, født Jahseh Dwayne Onfroy i januar 1998, sist høst gikk rett til topps av den norske VG-lista med sitt offisielle debutalbum «17». Som representant for en ny, kontroversiell generasjon rappere, den såkalte Soundcloud-rapen. Oppkalt etter delingsplattformen som har gjort det mulig at denne ... nærmest punka, lo-fi, emosjonelt sårbare, men aggressivt konfronterende musikken kunne vokse seg stor helt på siden av den tradisjonelle platebransjen, og på tvers av rapmusikkens rigide regionale skillelinjer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.