Uansett hvor nære datamaskiner kommer mennesker, vil de mangle en bit: utviklingen som vi bærer i oss.

Mennes­ke­hetens vugge

USTADIGE FORHOLD: De viktigste evolusjonære stegene i menneskehetens utvikling ble tatt i Riftdalen i Øst-Afrika, mye takket være raske omskiftninger i klima og naturforhold. Fortsatt må folk i dalen tilpasse seg skiftende værforhold – bildet er tatt etter en storflom i mai i år. FOTO: TONY KARUMBA, AFP/NTB SCANPIX TONY KARUMBA

Hvorfor interessere seg for vår forhistorie? I dag hører vi ofte at det ikke betyr noe hvor vi kom fra, og hva vi kom fra. Det som teller, er hva vi gjør og er i dag. Men vi kan ikke forstå oss selv uten å se på vår forhistorie, fordi det er den som har formet oss. For å låne en metafor fra Nick Chater i «The Mind is Flat» (en bok jeg vil komme tilbake til senere), så er vi som et elveleie: Elven er både et produkt av landskapet – som avgjør hvor vannet kan renne – og av sitt eget «arbeid» med landskapet, der den stadig graver nye løp og dermed endrer landskapet.

Viten