Krig, fred og fotball

I 1980 gråt serbere og kroater sammen på fotballbanen. Ti år senere markerte en ny kamp starten på Jugoslaviakrigen.

Sylo Taraku

LANDESORG: Spillere fra serbiske Røde Stjerne og kroatiske Hajduk Split reagerer på nyheten om Titos død i 1980. SKJERMDUMP fra YOUTUBE

Søndag 4. mai 1980 var det toppoppgjør i den jugoslaviske ligaen. Den «kroatiske» fotballklubben Hajduk fra Split skulle møte Røde Stjerne fra Beograd. Det var som El Clásico i Spania. I det fotballgale Jugoslavia satt befolkningen klistret foran tv-en for å se på denne kampen. Jeg var hos bestemor og heiet fra Kosovo på «heltene fra havet». Hajduk var mitt favorittlag.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenPaleoantropologi

Menneskehetens vugge

Uansett hvor nære datamaskiner kommer mennesker, vil de mangle en bit: utviklingen som vi bærer i oss.

Bjørn Vassnes

USTADIGE FORHOLD: De viktigste evolusjonære stegene i menneskehetens utvikling ble tatt i Riftdalen i Øst-Afrika, mye takket være raske omskiftninger i klima og naturforhold. Fortsatt må folk i dalen tilpasse seg skiftende værforhold – bildet er tatt etter en storflom i mai i år. FOTO: TONY KARUMBA, AFP/NTB SCANPIX TONY KARUMBA

Hvorfor interessere seg for vår forhistorie? I dag hører vi ofte at det ikke betyr noe hvor vi kom fra, og hva vi kom fra. Det som teller, er hva vi gjør og er i dag. Men vi kan ikke forstå oss selv uten å se på vår forhistorie, fordi det er den som har formet oss. For å låne en metafor fra Nick Chater i «The Mind is Flat» (en bok jeg vil komme tilbake til senere), så er vi som et elveleie: Elven er både et produkt av landskapet – som avgjør hvor vannet kan renne – og av sitt eget «arbeid» med landskapet, der den stadig graver nye løp og dermed endrer landskapet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kronikk

Gi samnorsken ein sjanse

Kvifor står konservative krefter i målrørsla og i Riksmålsforbundet saman om å innskrenke språklege val?

Øyvind T. Gulliksen, professor emeritus

NEI, NEI, NEI: Mange er sterkt imot samnorsk, men det betyr ikkje at vi bør gi opp tanken, skriv Øyvind T. Gulliksen. Bilde frå ein demonstrasjon av «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i 1951. FOTO: NTB SCANPIX Scanpix

Språkpolitikk er eit ømtålig tema i norsk kulturdebatt. Tanken om ei språkleg samling i framtida blir lite drøfta. Landslaget for språkleg samling (LSS) er ikkje lenger eit fast innslag i eit endra norsk språkråd. Lagets blad og årbok kjem ikkje ut lenger. Etter at Stortinget vedtok to norske skriftformer, bokmål og nynorsk, «for ever» og Arbeidarpartiet vraka den språklege samlingspolitikken frå Halvdan Koht, har samlingstanken fått lita politisk støtte. Koht meinte som kjent at «striden for folkemålet er kultursida av arbeidarreisinga». Slik sette han tonen for språkreforma i 1938, som LSS går attende til, men som i dag ofte får det glatte lag. Det kan likevel vere grunn til å minne om at den språklege samlingstanken og LSS framleis eksisterer.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn