Leder

VGs drøm

  • VG hadde et oppslag lørdag der avisa gjør en stor sak ut av at Aps Anniken Huitfeldt i et møte med amerikanske forsvarsfolk gjorde en morsomhet ut av at Nato-sjef Jens Stoltenberg kunne gjøre comeback som Ap-leder. Aps tidligere partisekretær Martin Kolberg avfeier hele saken. Han sier at Huitfeldt var høflig og ga en sosial respons på en admirals henvisning til Stoltenberg. «Ingen kan oppfatte det som ble sagt som noe annet enn det», og hvis noen gjør det, er «det ondsinnet og uriktig», sier Kolberg. Men VG gir seg ikke med det og kan fortelle at Stoltenberg «kun» vil være 62 år i 2020 og at han «fortsatt er full av energi og motivasjon», «framstår pigg» og ikke har noen jobbplaner når han går av som Nato-sjef. Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn langt framskreden ønsketenkning fra en avis som har som arbeidshypotese at Jonas Gahr Støre nå står så svakt som partileder at han snart vil bli tvunget til å signalisere sin avgang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.