DebattEtiopiske flyktninger

Er flyktninger trygge her?

Lemma Desta, prosjektleder i Norges Kristne Råd
HÅPET: Mange fester håp til Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed, men situasjonen i landet er langt fra stabil nok til å begynne å sende flyktninger fra Norge tilbake, skriver Lemma Desta. FOTO: ASHRAF SHAZLY, AFP/NTB SCANPIX ASHRAF SHAZLYHÅPET: Mange fester håp til Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed, men situasjonen i landet er langt fra stabil nok til å begynne å sende flyktninger fra Norge tilbake, skriver Lemma Desta. FOTO: ASHRAF SHAZLY, AFP/NTB SCANPIX ASHRAF SHAZLY

Jeg er sjokkert over nyheten om at norske myndigheter på nytt forsøker å inngå en avtale med Etiopia om å sende flyktninger med innvilget asyl ut av landet. Dette har vi gjort før. I 2012 inngikk Norge en returavtale med Etiopia. Det førte ikke til det resultatet norske myndigheter ønsket seg. Underveis og i ettertid har det kommet flere rapporter og evalueringer som bekreftet at slike avtaler ikke bærer frukt. Nesten seks år har gått siden de inngikk forrige avtale uten at mange etiopiske asylsøkere har blitt returnert. Det som er nytt nå er at det henvises til forbedring av de politiske forholdene i Etiopia.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Israel og palestina

Å viske ut et folk

Skal du viske ut et folk, ta fra det identiteten, må du fjerne alle historiske spor. Derfor har Israel de siste to årene, i enda sterkere grad enn under al-Nakba i 1948, sterkere enn i tiden under og etter krigen i 1967 og de påfølgende krigene, gått løs på de palestinske kultur­institusjonene. Helt målrettet er moskeer, kirker, skoler, museer, arkiver og bibliotek blitt sprengt i fillebiter. Historiske dokumenter, tusenvis av arkeologiske skatter, verdifulle samlinger med gjenstander fra så langt tilbake som fra 4000 år før vår tidsregning, er tilintetgjort. For det palestinske folket skal ikke ha en fortid, det skal ikke ha eksistert – og det skal heller ikke ha noen fremtid. Det skal fratas alt, samles i konsentrasjonsleirer, drepes eller fordrives. Og de som overlever som flyktninger rundt om i verden, skal aldri få vende tilbake, de skal aldri få gjenreise sine boliger og gjenoppta sine yrker. Og som et grotesk eksempel på hvordan Israel praktiserer denne utraderingen av alt som kan true planene om et Stor-Israel med færrest mulig palestinere, har soldater nå også gjennomført en razzia mot frøbanken i Hebron.

Stig Holmås
Oljefondet

Skruer, muttere og bomber

Svein Richard Brantzæg, nå godt kjent som flerårig medlem og leder for Etikkrådet for Oljefondet, er utdannet sivilingeniør med doktorgrad i kjemi fra NTNU. Han har nå forklart – og for mange også avslørt – en bisarr vinkling i rådets retningslinjer for vurdering av «våpen» og hvorfor en våpenprodusent faller innenfor eller utenfor rådets retningslinjer. Ifølge ham avhenger det ikke av hva produktet skal brukes til, men om det «bare» er en komponent, eller et «helt våpensystem og som særlig kan ramme sivile». Ifølge Brantzæg: «En type generisk produkt kan være skruer og muttere og fører ikke til utelukkelse, selv om det blir brukt militært». Men å vedlikeholde motorer til kampfly, nei, det vil være i strid med retningslinjene, og – får jeg anta – humanitærretten. Scweinfurt, en by i Sør-Tyskland, kom til å spille en sentral strategisk rolle i andre verdenskrig nettopp på grunn av sine «generiske» produkter. Byen var siden 1880-tallet blitt et senter for masseproduksjon av kulelager.

Terje Brantenberg
Datasentre

Det glade vannvidd

Her i helgen, sånn litt utpå en lørdagskveld når de fleste er opptatt med sine respektive strømmetjenester, meldte NRK om at nye EU-direktiver gjør at norsk vann- og avløpsnett må oppgraderes, og at husstandene ifølge politikerne hovedsakelig må ta regningen, av meget vage grunner. Omtrent den samme saken ble publisert i 2021, men da var det rapport fra Sintef og Norkonsult på oppdrag av norsk vann som ble brukt som grunnlag for behovet for oppgradering. Tydeligvis holdt ikke dette for å overbevise folk, og vage trusler fra storbananene i Brussel må nå tas i bruk i tillegg, selv om Norge meg bekjent fortsatt ikke er medlem av EU. Prislappen har også steget kraftig på de fire årene, fra 200 milliarder til ledningsnett og 140 milliarder til avløp i 2021, til opptil 535 milliarder sammenlagt i år. I den oppdaterte artikkelen er det to byer som trekkes frem som eksempler på steder der vannettet absolutt må oppgraderes, Fredrikstad og Narvik. Dette kan jo være helt tilfeldig, men om man tar en nærmere titt på disse byene, finner man et litt uventet fellestrekk. Sist gang oppgradering av vannett kom opp som en sak, var det i de dager der det var planer om å bygge et gigantisk datasenter på 100.000 kvadratmeter rett utenfor Fredrikstad. Dette skulle være et samarbeid mellom USA-eide Silent Partner (artig navnevalg) og lokale Storespeed. Planene ble av uvisse grunner offisielt skrotlagt et år før rapporten fra Sintef om behov for oppgradering av vannettet ble publisert.

Tone Wasbak Melbye