Anmeldelse

Munthes overdådige forenkling

Nasjonalmuseets presentasjon av Gerhard Munthes design viser en kunstner som forblir på terskelen til det nonfigurative.

Øivind Storm Bjerke
HISTORIE: Den ornamentale rammen rundt et felt som forteller en historie, peker mot bruken av arbeidene som mønster for veggmaleri og tepper. Her «Blodtårnet» (1907). FOTO: ANNO MUSEUM HISTORIE: Den ornamentale rammen rundt et felt som forteller en historie, peker mot bruken av arbeidene som mønster for veggmaleri og tepper. Her «Blodtårnet» (1907). FOTO: ANNO MUSEUM

Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet

Står til 2. september.

Det frister bare å gi seg hen i møtet med denne overdådige, sjenerøse, vakre og forførende presentasjonen av Gerhard Munthes design. Samarbeidet mellom to faglige tungvektere som Widar Halén og Jan Kokkin hever utstillingen til høyder vi bare sjelden opplever i Nasjonalmuseet. Halén har sjenerøst og klokelig overlatt det til Munthe-eksperten Kokkin å skrive boka om Munthe som designer, men vi aner hans kunstneriske holdning i både utvalg og montering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kommentar

Noe har gått i stykker – ikke bare i Sverige, men overalt. Den enkle for­kla­ringen er at David Bowie var limet som holdt verden sammen.

Film

I fjor vant regis­sø­rene Oscar. Nå trues de av israelske ministre for sin nye film.

Kulturtirsdag

I høst fullføres tv-versjonen av «Hundre års ensomhet». Da var det på høy tid å få lest Gabriel García Márquez’ latin­ame­ri­kanske roman­klas­siker.