En frodig indie

Lengselens dagbok: Snail Mails debutplate finner en intim og sedat nerve.

Eirik Blegeberg11. juni 2018

LINDSEY JORDAN: Både frontkvinne for og identisk med Snail Mail.FOTO: MICHAEL LAVINE LINDSEY JORDAN: Både frontkvinne for og identisk med Snail Mail.FOTO: MICHAEL LAVINE

Snail Mail

Lush

Matador Records/Playground

Unge kvinner med en gitar, et talent, et soverom og en raffinert, next level lo-fi-lyd har poppa opp over hele det nordamerikanske kontinentet de siste par årene, fra Jay Som og Vagabon til Julie Baker og Lucy Dacus. Kanskje best og definitvt yngst av dem alle: Snail Mail, eller Lindsey Jordan som nittenåringen heter når hun ikke opptrer i trio, i disse dager med Alex Bass på bass (sic) og Ray Brown på trommer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

The James Hunter Six6. feb.

Off the Fence

Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.

Mandy, Indiana6. feb.

Urgh

I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.

Softcult6. feb.

When a Flower Doesn’t Grow

Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.