Album

En frodig indie

Lengselens dagbok: Snail Mails debutplate finner en intim og sedat nerve.

LINDSEY JORDAN: Både frontkvinne for og identisk med Snail Mail.FOTO: MICHAEL LAVINE LINDSEY JORDAN: Både frontkvinne for og identisk med Snail Mail.FOTO: MICHAEL LAVINE

Snail Mail

Lush

Matador Records/Playground

Unge kvinner med en gitar, et talent, et soverom og en raffinert, next level lo-fi-lyd har poppa opp over hele det nordamerikanske kontinentet de siste par årene, fra Jay Som og Vagabon til Julie Baker og Lucy Dacus. Kanskje best og definitvt yngst av dem alle: Snail Mail, eller Lindsey Jordan som nittenåringen heter når hun ikke opptrer i trio, i disse dager med Alex Bass på bass (sic) og Ray Brown på trommer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Hen Ogledd

Discom­bo­bu­lated

Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.

Raül Refree & Niño de Elche

Cru+es

Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.

Megan Moroney

Cloud 9

Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.