C.P.E. Bach
Cello Concertos
Jean-Guihen Queyras (cello), Ensemble Resonanz, Riccardo Minasi (dirigent)
Carl Philipp Emanuel Bach blir altfor ofte betraktet i skyggen av sin far, og som en som faller mellom epoker. At navnet Bach på hans tid var synonymt med C.P.E., at han var en cembalovirtuos uten sidestykke og representerte det aller mest moderne i musikkverdenen, er i dag mest et musikkhistorisk kuriøst faktum. Mange litt for overflatiske musikkhistoriske oppslagsverk avslutter barokken i 1750, og lar klassisismen begynne samtidig. Går litteraturen litt dypere, snakker man om en overgangsperiode, nemlig om rokokko, da komponister skrev i galant eller til og med i følsom stil (empfindsamer Stil).
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
