Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Dypdykk i følelsenes potensial

JEAN-GUIHEN QUEYRAS: Cellisten som er med og gir et løft til C.P.E. Bach, sønn av far sin. FOTO: YOUTUBE
Album

C.P.E. Bach

Cello Concertos

Jean-Guihen Queyras (cello), Ensemble Resonanz, Riccardo Minasi (dirigent)

Carl Philipp Emanuel Bach blir altfor ofte betraktet i skyggen av sin far, og som en som faller mellom epoker. At navnet Bach på hans tid var synonymt med C.P.E., at han var en cembalovirtuos uten sidestykke og representerte det aller mest moderne i musikkverdenen, er i dag mest et musikkhistorisk kuriøst faktum. Mange litt for overflatiske musikkhistoriske oppslagsverk avslutter barokken i 1750, og lar klassisismen begynne samtidig. Går litteraturen litt dypere, snakker man om en overgangsperiode, nemlig om rokokko, da komponister skrev i galant eller til og med i følsom stil (empfindsamer Stil).