Hva blir igjen etter et liv? Litt for mye, noen ganger. Onkelen min kasta ingenting. Absolutt ingenting: ikke en kvittering, ikke en brosjyre, ikke en avis. Og slett ikke en bok. Samtidig: ingen barn. Ingen store meritter. Stablene vokste og vokste rundt ham, over hodet, bøker og papir fra golv til tak. Etter hvert slapp ingen inn. Huset hang der, mørkt, i den lille fjellbygda familien min kommer fra på morssida. Jeg hadde banket på døra noen ganger de siste ti–tjue åra, aldri noe svar. Til slutt avskrev jeg misantropen der oppe i fortet.
Glem det suverene fedrelandet et øyeblikk. Hils på onkel Norge.