Kronikk

Vi som ikke liker politiet

Jeg fikk aldri mulighet til å bygge opp tillit til politiet før den ble brutt, skriver groruddøl Muna Jibril.

IKKE TIL Å STOLE PÅ: Mange ungdommer i Groruddalen har erfaringer med forskjellsbehandling fra politiet, skriver Muna Jibril. Utrykning på Vestli etter meldinger om skyting og bråk mellom ungdommer, april 2018. FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX Ruud, VidarIKKE TIL Å STOLE PÅ: Mange ungdommer i Groruddalen har erfaringer med forskjellsbehandling fra politiet, skriver Muna Jibril. Utrykning på Vestli etter meldinger om skyting og bråk mellom ungdommer, april 2018. FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX Ruud, Vidar

Jeg var ni år da politiet sto i stua vår. Ni år da jeg ble beordret til å sette meg i sofaen sammen med resten av familien. Jeg hadde nettopp våknet fra en lur. Mens jeg prøvde å orientere meg i både tid og rom, svirret menn i blå uniformer i gangen i vår fireroms leilighet i høyblokka på Ammerud. I stua satt jeg og familien helt stille.Vi så på dem rote i skapene våre, flytte på bøker, plukke datamaskinen fra hverandre, plukke livet vårt fra hverandre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det holder ikke å skylde på kapi­ta­lismen.

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.