Jeg var ni år da politiet sto i stua vår. Ni år da jeg ble beordret til å sette meg i sofaen sammen med resten av familien. Jeg hadde nettopp våknet fra en lur. Mens jeg prøvde å orientere meg i både tid og rom, svirret menn i blå uniformer i gangen i vår fireroms leilighet i høyblokka på Ammerud. I stua satt jeg og familien helt stille.Vi så på dem rote i skapene våre, flytte på bøker, plukke datamaskinen fra hverandre, plukke livet vårt fra hverandre.