Språket

Land og folk

Bokstavleg og språkleg er det vår felles fødsel me feirar i morgon.

Sylfest Lomheim, professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder

«Vi ere en Nation vi med ...» skreiv Henrik Wergeland i 1841, om barna. 1800-talet var nasjonsbygginga og nasjonalromantikken sitt hundreår. Sidan då har nasjon hatt ein opphøgd posisjon. Opphavet er latin, men dei ulike språka i Europa har det frå fransk, der det kom i bruk rundt 1200. Natalitet, fagord for fødselsrate, er i slekt. Og fransk for jul, Noël, har òg – ikkje uventa – med fødsel å gjera. Så ordet nasjon kan me eigentleg omsetja med fødselsfellesskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Meninger

Kronikk

Hvis ikke de europeiske krigs­ro­pene skal bli en selvopp­fyl­lende profeti, er det kanskje på tide at mediene begynner å diskutere muligheten for fred? spør Gert Nygårdshaug.

Kronikk

Antira­sistisk senter får verken støtte eller aner­kjen­nelse fra myndig­he­tene. Blir vi ignorert fordi vi er for kritiske? spør Umar Ashraf.

Kronikk

Kurdiske PKK har vedtatt å legge ned våpnene. Spørsmålet er hvordan orga­ni­sa­sjonens mange avleggere vil forholde seg til freds­ini­tia­tivet, skriver Jan Bojer Vindheim.