Feminist javisst

Patriarkatets déjà vu

Mye har skjedd siden 1970-tallet – men vi trenger fortsatt maktanalyse.

DET ER HER IGJEN: Metoo-debatten viser at vi trenger å nytenke begrep som patriarkalske maktstrukturer, skriver Wencke Mühleisen. Her fra 8. mars-toget i Oslo i år. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Åserud, LiseDET ER HER IGJEN: Metoo-debatten viser at vi trenger å nytenke begrep som patriarkalske maktstrukturer, skriver Wencke Mühleisen. Her fra 8. mars-toget i Oslo i år. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Åserud, Lise

Forsøk å si «patriarkat». Er jeg alene om fornemmelsen av grus i munnen? Så mange år siden det var comme il faut blant feminister å slenge rundt seg med dette begrepet, men i de siste månedene av metoo-debatter hører jeg stadig om dette patriarkatet. Hva har skjedd? Er ikke det et håpløst foreldet begrep feministene etter 1970-tallet kvittet seg med fordi det var alt for klumpete i sin grandiose påstand om at overalt til alle tider er kvinner undertrykt, alt for unyansert til å ta høyde for kompleksiteten i dominansformer knyttet til kjønn og seksualitet?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Det kostar å skilje seg ut, og særleg å skilje seg ut og vere vellykka og synleg.

Har embets­manns­staten fått en ny vår? Be­hand­lingen av den nye abortloven kan tyde på det.

Skeive tyrkere er utsatt for en av de mest omfattende aksjonene mot LHBTQI-miljøet i landet på lenge.