Forsøk å si «patriarkat». Er jeg alene om fornemmelsen av grus i munnen? Så mange år siden det var comme il faut blant feminister å slenge rundt seg med dette begrepet, men i de siste månedene av metoo-debatter hører jeg stadig om dette patriarkatet. Hva har skjedd? Er ikke det et håpløst foreldet begrep feministene etter 1970-tallet kvittet seg med fordi det var alt for klumpete i sin grandiose påstand om at overalt til alle tider er kvinner undertrykt, alt for unyansert til å ta høyde for kompleksiteten i dominansformer knyttet til kjønn og seksualitet?

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Sumaya Jirde Ali skriver i Klassekampen mandager.