I dag verdiges de knapt et blikk, men for to hundre år siden skapte de atskillig oppstuss. Alle kampesteinene. Det var dem geologer og bergkunnige diskuterte. De ligger der fortsatt – kantete mosegrodde beist, til fjells, på svaberg uti havgapet eller langs skogkledde åsrygger på Østlandet, som fra en svunnen naturens diaspora. Gjennom Polen og Nord-Tyskland, Danmark, Nederland og opp til Skottland er det nok av dem. Var de kastet ut fra fjerne vulkaner, eller var de kommet på isflak fra Grønland? Eller var de kanskje spylt utover av selveste Syndefloden? Ett var sikkert – de hadde kommet langveisfra, for de besto ofte av andre bergarter enn underlaget. Så man kalte dem flyttblokker.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
