Kronikk

Eneveldets tilbakekomst?

Statens ønske om kontroll med offentlig ansattes ytringer er et ledd i en lang, autoritær tradisjon.

«DER MÅ SETTES ANGST I DISSE MENNESKER»: Fredrik VI (1768–1839) truet med dødsstraff til dem som kritiserte statsformen. Vi er ikke helt der i dag – men kravet om lojalitet for statsansatte er autoritært, skriver Kai Petter Østberg. MALERI: JENS JUEL (1745–1802) «DER MÅ SETTES ANGST I DISSE MENNESKER»: Fredrik VI (1768–1839) truet med dødsstraff til dem som kritiserte statsformen. Vi er ikke helt der i dag – men kravet om lojalitet for statsansatte er autoritært, skriver Kai Petter Østberg. MALERI: JENS JUEL (1745–1802)

Malkenes-saken har aktualisert spørsmålet om hvordan og hvor mye profesjonene bør styres i et demokratisk samfunn. Gudmund Hernes var på 1990-tallet den viktigste pådriveren bak reformer som innebar strammere styring av både lærere, universitetsansatte og helsearbeidere. Det var nok for eksempel helt nødvendig for Kunnskapsdepartementet å gjenvinne kontrollen over skolen. Historikeren Kim Helsvig kan fortelle at lærerstanden den gang var beskyttet mot reformer og sentral styring av ca. 500 særavtaler. Lærerorganisasjonenes ledere var så hjemmevante i departementskorridorene at de hadde egne adgangskort. Disse ble fratatt dem i 1992, da Hernes ble statsråd. Siden da har det meste gått i autoritær retning innenfor offentlig sektor.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Gamle gardstun rotnar på rot. Er det vrangvilje hjå bøndene eller restrik­sjonar i landbruket som fører kultur­arven på skrap­hau­gen?

Regje­ringens boset­terlov fremstår som handle­kraf­tig, men kan i verste fall svekke Norges linje mot Israels folke­retts­brudd.

De siste uten­lands­ke inves­to­rene trekker seg nå ut av det kon­kurs­boet Cuba er blitt. Ameri­ka­nerne plyndrer restene.