Kronikk

Eneveldets tilbakekomst?

Statens ønske om kontroll med offentlig ansattes ytringer er et ledd i en lang, autoritær tradisjon.

Kai Petter Østberg, historiker ved Høgskolen i Sørøst-Norge
«DER MÅ SETTES ANGST I DISSE MENNESKER»: Fredrik VI (1768–1839) truet med dødsstraff til dem som kritiserte statsformen. Vi er ikke helt der i dag – men kravet om lojalitet for statsansatte er autoritært, skriver Kai Petter Østberg. MALERI: JENS JUEL (1745–1802) «DER MÅ SETTES ANGST I DISSE MENNESKER»: Fredrik VI (1768–1839) truet med dødsstraff til dem som kritiserte statsformen. Vi er ikke helt der i dag – men kravet om lojalitet for statsansatte er autoritært, skriver Kai Petter Østberg. MALERI: JENS JUEL (1745–1802)

Malkenes-saken har aktualisert spørsmålet om hvordan og hvor mye profesjonene bør styres i et demokratisk samfunn. Gudmund Hernes var på 1990-tallet den viktigste pådriveren bak reformer som innebar strammere styring av både lærere, universitetsansatte og helsearbeidere. Det var nok for eksempel helt nødvendig for Kunnskapsdepartementet å gjenvinne kontrollen over skolen. Historikeren Kim Helsvig kan fortelle at lærerstanden den gang var beskyttet mot reformer og sentral styring av ca. 500 særavtaler. Lærerorganisasjonenes ledere var så hjemmevante i departementskorridorene at de hadde egne adgangskort. Disse ble fratatt dem i 1992, da Hernes ble statsråd. Siden da har det meste gått i autoritær retning innenfor offentlig sektor.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Silje Hjemdal

Venstre­si­den bør støtte Frps forslag om en kjønns­nøy­tral likestil­lingslov.

Alf Berg

VM-feberen har endelig sluppet taket. Det er på tide å rette blikket mot bakrommet.

Lene Haug

Vi trenger en ny, uavhengig vurdering av om forut­set­nin­gene bak Nye Aker og Nye Rikshos­pi­talet fortsatt er realis­tiske.