Med andre ord

ETA, et etterlengtet farvel

ETA legger nå ned seg selv. Hva har årene med separatist- og terrororganisasjonen gjort med det baskiske samfunnet?

Kim Gunnar Helsvig3. mai 2018

ANTIFASCISTISKE RØTTER: Vraket etter bilbomben i 1973 som drepte Francos etterfølger, Luis Carrero Blanco. På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet nøt ETA en utbredt sympati som den eneste organisasjonen som gjorde voldelig motstand mot det brutale Franco-regimet. FOTO: ALVARO BARRIENTOS, AFP/NTB SCANPIX STAFFANTIFASCISTISKE RØTTER: Vraket etter bilbomben i 1973 som drepte Francos etterfølger, Luis Carrero Blanco. På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet nøt ETA en utbredt sympati som den eneste organisasjonen som gjorde voldelig motstand mot det brutale Franco-regimet. FOTO: ALVARO BARRIENTOS, AFP/NTB SCANPIX STAFF

I dag arrangeres en internasjonal fredskonferanse i den lille byen Cambo-les-Bains i fransk Baskerland. I løpet av de nærmeste dagene er det forventet at den baskiske separatist- og terroroganisasjonen ETA vil bli annonsert lagt ned. ETA har drept over 820 mennesker – derav 340 sivile – siden 1968. Det begynte som en drøm om et fritt Baskerland under Franco-diktaturet i Spania og utviklet seg til et mareritt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Lenge var Norge en fortelling om folke­sty­ret. Kongens død har vist det motsatte: 1814 var forgjeves, skriver Nils Rune Langeland.

Han var det store vi – og gjorde det større, skriver Gudmund Hernes.

Autori­teten lå en gang i talen. I fem hundre år lå den i teksten. Nå er den muntlige kulturen tilbake, skriver Paul M. H. Buvarp.

Lenge var Norge en fortelling om folkestyret. Kongens død har vist det motsatte: 1814 var forgjeves, skriver Nils Rune Langeland.

Autoriteten lå en gang i talen. I fem hundre år lå den i teksten. Nå er den muntlige kulturen tilbake, skriver Paul M. H. Buvarp.