Dette er ikke enda et innlegg om de pikante stridighetene i Svenska Akademien, for ikke å snakke om skjortebluser eller håndvesker eller hårknuter – eller tvilsomme advokatundersøkelser. Det er snarere et forsøk på å fortolke og forstå den striden som foregår. Striden handler nemlig ikke bare om Akademien, og den er ikke bare storslått kjendisunderholdning for blaserte sjeler. Den er også et ganske uhyggelig eksempel på det skredet som foregår i de vestlige – ikke minst de skandinaviske – demokratiene for tida.
Kjernen i striden om Svenska Akademien er ikke kjønn, men hvorvidt institusjonen skal kaste seg på populismebølgen.
Den totalitære tidsånden
