Essay

ALKAIOS’ MASKER

En ruin: Uten antikkens greske lyrikk kunne alt vi skriver, vært annerledes.

BEVART: På en vase fra ca. 470 f.Kr., som står utstilt i Staatliche Antikensammlungen i München, er dikterne Alkaios (t.v.) og Sapfo malt. Her er motivet fra vasen avtegnet. ILLUSTRASJON: VALERIE WOELFE BEVART: På en vase fra ca. 470 f.Kr., som står utstilt i Staatliche Antikensammlungen i München, er dikterne Alkaios (t.v.) og Sapfo malt. Her er motivet fra vasen avtegnet. ILLUSTRASJON: VALERIE WOELFE

Det går fortsatt an å se Alkaois synge. Det står en gammel vase på et museum i München, den greske dikteren er avbildet på den ene sida. Alkaois bøyer hodet, stemmer opp det lyrelignende instrumentet grekerne kalte barbitos, plekteret fortsatt synlig mellom fingrene, festet med en tynn tråd til instrumentet. Munnen åpnes, ordene strømmer ut over den buede brente leiren – på vasebildet er sangen markert som bitte små vibrerende sirkler i den glaserte overflaten: «o o o o o o o o o o».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Hvem bør eie ressursene våre? Det er umulig å lese Johan Falkberget i dag uten å kjenne politisk vrede.

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Nordisk råd

Noen ganger trenger vi en utenlandsk gjest til å minne oss om våre største verdier.