Leder

Økt støtte

Bjørgulv Braanen
  • Det foreligger nå en grundig analyse av kulturtidsskriftene i Norge. Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen har vært redaktører for prosjektet som er gjennomført på oppdrag fra Norsk kulturråd. Noen allmenntidsskrifter, som Samtiden og Nytt Norsk Tidsskrift, har fått svekket betydning de siste årene, men mange av dem spiller fremdeles en viktig rolle. Analysen drøfter spesielt de tre tidsskriftene Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, Kunstkritikk og Samtiden. De to første er spesialiserte tidsskrifter for henholdsvis scenekunst og bildekunst, mens Samtiden er Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift. Alle norske tidsskrifter sliter med økonomien. I perioden 2012 til 2016 fikk tidsskriftene i gjennomsnitt 324.000 kroner, 65.000 kroner per år, i støtte fra Kulturrådet og offentlige institusjoner. De etablerte tidsskriftene sliter like mye som nyetablerte. En viktig grunn til den vanskelige situasjonen er at de offentlige tildelingene har vært relativt konstante, mens løssalgsinntekter og støtte fra institusjoner som Fritt Ord har gått ned, samtidig som portoutgiftene har økt betydelig. Driftsresultatene viser at en stor del av tidsskriftene i dag ikke har et tilstrekkelig inntektsmessig grunnlag for drift.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Lærdom fra slagmarka

Helikoptrene som tar av fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon i april 1975. Afghanerne som klamrer seg til militærfly på rullebanen i Kabul i august 2021. Bildene av hvordan USA har avsluttet sine kriger har blitt stående som kraftfulle påminnelser om hvor impotent verdens mektigste militærmakt har vist seg når den har forsøkt å forme verden i sitt bilde, og hvor lite hold det var i alle løftene de ga på veien. Det vekker mindre oppmerksomhet når USA denne uka trekker ut sine siste tropper ut av Irak, men lærdommen burde være akkurat den samme. USA invaderte Irak i 2003 og fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makta. Istedenfor den friheten de ble lovet, fikk irakerne en langvarig okkupasjon og brutal sekterisk borgerkrig. Barack Obama forsøkte å avslutte dette sorgens kapittel allerede i 2011, men de amerikanske soldatene vendte tilbake få år seinere for å bekjempe terrorgruppa IS, som vokste fram som en direkte konsekvens av det kaoset USA hadde etterlatt seg.

Ole Øyvind Sand Holth

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.

Mari Skurdal

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal