På valentinsdagen i år var det for en gangs skyld ikke en ny «Fifty Shades of Grey»-film som stjal oppmerksomheten, men «Black Panther». Premieren på den nyeste filmen i Marvels superheltunivers føltes som en begivenhet utover det vanlige, og køen strakte seg langt gjennom lokalet. «Jeg tror de fleste som står her skal se samme film som oss», tekstet jeg til en venn, og gjorde meg slik skyldig i litt lettvint etnisk profilering: Jeg tror aldri jeg har sett så mange afro-nordmenn på en norsk kinovisning.
Hvem som synes henger sammen med hva som ansees som viktig.