Anmeldelse

En oppvekst­his­torie

Fram: Historien om norsk offentlighet preges av optimisme. Det er forfriskende i en tid hvor krisebeskrivelsene sitter løst, men bærer i seg noen farer.

1829: Hans A. Reimers «Torvslaget 17e mai 1829». Slaget oppsto da den svenske stattholderen satte inn kavaleri mot osloborgere og studenter denne datoen. ILLUSTRASJON: OSLO MUSEUM/FRA BOKA 1829: Hans A. Reimers «Torvslaget 17e mai 1829». Slaget oppsto da den svenske stattholderen satte inn kavaleri mot osloborgere og studenter denne datoen. ILLUSTRASJON: OSLO MUSEUM/FRA BOKA

Jostein Gripsrud (red.)

Allmenningen. Historien om norsk offentlighet

Litteratur

Universitetsforlaget 2018, 658 sider

Har offentligheten gått av skaftet? Det er nok ikke bare jeg som lurer, her vi vasser i politikerskandaler, twitterpresidenter og kommentarfelthat. Spørsmål rundt varslere, kildevern og media som folkedomstol er reist i kjølvannet av #metoo-kampanjen, og skaper nye bølger i et allerede opprørt hav. Debatter rundt ytringsfrihet og medienes troverdighet er blant de mest engasjerende – og splittende – i vår tid. Det som står på spill er vår felles offentlighet – men hva betyr det egentlig?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Litte­ra­tur­kri­tikkens historie er gjennom­syret av krise­be­skri­velser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

Essay

Tale til Bokma­ga­sinet på 20-årsdagen.

Kommentar

De siste årenes litterære strøm­nin­ger viser at forholdet mellom menneske og natur kan tenkes mindre hierarkisk.