Anmeldelse

En oppvekst­his­torie

Fram: Historien om norsk offentlighet preges av optimisme. Det er forfriskende i en tid hvor krisebeskrivelsene sitter løst, men bærer i seg noen farer.

1829: Hans A. Reimers «Torvslaget 17e mai 1829». Slaget oppsto da den svenske stattholderen satte inn kavaleri mot osloborgere og studenter denne datoen. ILLUSTRASJON: OSLO MUSEUM/FRA BOKA 1829: Hans A. Reimers «Torvslaget 17e mai 1829». Slaget oppsto da den svenske stattholderen satte inn kavaleri mot osloborgere og studenter denne datoen. ILLUSTRASJON: OSLO MUSEUM/FRA BOKA

Jostein Gripsrud (red.)

Allmenningen. Historien om norsk offentlighet

Litteratur

Universitetsforlaget 2018, 658 sider

Har offentligheten gått av skaftet? Det er nok ikke bare jeg som lurer, her vi vasser i politikerskandaler, twitterpresidenter og kommentarfelthat. Spørsmål rundt varslere, kildevern og media som folkedomstol er reist i kjølvannet av #metoo-kampanjen, og skaper nye bølger i et allerede opprørt hav. Debatter rundt ytringsfrihet og medienes troverdighet er blant de mest engasjerende – og splittende – i vår tid. Det som står på spill er vår felles offentlighet – men hva betyr det egentlig?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.