Leder

Klasseskiller

Bjørgulv Braanen
  • Sverige og Norden er klassesamfunn, sier leder for de svenske sosialdemokratene, Stefan Löfven, til Klassekampen i dag. Uttalelsen kommer på bakgrunn av en utredning fra tankesmia Katalys, ledet av den kjente sosiologen Göran Therborn, som har utført tilsvarende studier om klasse og klassesamfunn siden 1970-tallet. Katalys-prosjektet viser at 81 prosent mener Sverige absolutt eller i noen grad er et klassesamfunn. Når folk blir spurt om hvilken klasse de selv tilhører, svarer 31 prosent arbeider, 14 prosent tjenestemann på lavere nivå og 27 prosent tjenestemann på mellomnivå. «Tjänsteman» i Sverige omfatter ikke bare ansatte i stat, fylke og kommune, men også lønnstakere i privat sektor, som for eksempel handel, kontor, service, servering og rengjøring. Det er et noe høyere tall for arbeidere i denne undersøkelsen enn i andre, fordi alternativet er «tjenestemann» og ikke middelklasse, som folk tenderer til å krysse av på fordi man har en relativt god levestandard. En undersøkelse av folks objektive klassetilhørighet viser at 43,5 prosent er arbeidere og 45,5 tjenestemenn. Ettersom det er gode argumenter for at lavere «tjenestemenn» tilhører arbeiderklassen, konkluderer Katalys med at godt over halvparten av befolkningen fremdeles tilhører arbeiderklassen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Mari Skurdal

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Mari Skurdal

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.

Pål Hellesnes