Leder

Klasseskiller

  • Sverige og Norden er klassesamfunn, sier leder for de svenske sosialdemokratene, Stefan Löfven, til Klassekampen i dag. Uttalelsen kommer på bakgrunn av en utredning fra tankesmia Katalys, ledet av den kjente sosiologen Göran Therborn, som har utført tilsvarende studier om klasse og klassesamfunn siden 1970-tallet. Katalys-prosjektet viser at 81 prosent mener Sverige absolutt eller i noen grad er et klassesamfunn. Når folk blir spurt om hvilken klasse de selv tilhører, svarer 31 prosent arbeider, 14 prosent tjenestemann på lavere nivå og 27 prosent tjenestemann på mellomnivå. «Tjänsteman» i Sverige omfatter ikke bare ansatte i stat, fylke og kommune, men også lønnstakere i privat sektor, som for eksempel handel, kontor, service, servering og rengjøring. Det er et noe høyere tall for arbeidere i denne undersøkelsen enn i andre, fordi alternativet er «tjenestemann» og ikke middelklasse, som folk tenderer til å krysse av på fordi man har en relativt god levestandard. En undersøkelse av folks objektive klassetilhørighet viser at 43,5 prosent er arbeidere og 45,5 tjenestemenn. Ettersom det er gode argumenter for at lavere «tjenestemenn» tilhører arbeiderklassen, konkluderer Katalys med at godt over halvparten av befolkningen fremdeles tilhører arbeiderklassen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.