Mestermøte?

Om Mutter og utopien

MUTTERS ALEINE: Egil Baumann drømmer om den ultimate innspillingen av Alban Bergs fiolinkonsert med Berlinfilharmonikerne, Karajan og Mutter. Problemet er bare at den ikke finnes. FOTO: HARALD HOFFMAN/DG MUTTERS ALEINE: Egil Baumann drømmer om den ultimate innspillingen av Alban Bergs fiolinkonsert med Berlinfilharmonikerne, Karajan og Mutter. Problemet er bare at den ikke finnes. FOTO: HARALD HOFFMAN/DG

Jeg må jo innrømme, i all min svakhet, at jeg synes at Anne-Sophie Mutter virkelig kan spille fiolin. Jo da, jeg vet at hun spiller på mer enn fiolinens fire strenger. Hun er jo enda mer enn Madonna et industriprodukt som framstår som fortærende og overbevisende i all sin begavelse, og det må sies, i sin individualitet. Og som Madonna, tåler hun ikke å bli eldre? Og jeg tenker, veit hun ikke at hun skal dø? Uten Karajan dør hun til slutt, hun òg – som alle oss andre. De fleste dør alene, har jeg hørt. Uten Karajan ved dødsleiet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.