Debatt1968

... og kvinne­be­ve­gelsen, da!

Elisabeth Lønnå, historiker
KVINNEOPPRØRET: Kvinnebevegelsen har revolusjonert samfunnet, noe Tore Linné Eriksen ser ut til å glemme i sin skildring av det «egentlige» 1968, skriver Elisabeth Lønnå. Her fra 8. mars 1977. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/NTB/SCANPIX Sigurdsøn, BjørnKVINNEOPPRØRET: Kvinnebevegelsen har revolusjonert samfunnet, noe Tore Linné Eriksen ser ut til å glemme i sin skildring av det «egentlige» 1968, skriver Elisabeth Lønnå. Her fra 8. mars 1977. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/NTB/SCANPIX Sigurdsøn, Bjørn

Klassekampen hadde en forsmak på 1968-jubileet rett før nyttår. Her kunne vi lese intervjuer som blant annet handlet om AKP, hasjrøyking, trakassering av kvinner og diskusjoner med autoritetene på Blindern. I artikkelen «Det egentlige 1968» fra 25. januar utfyller Tore Linné Eriksen disse inntrykkene når han skriver om organisasjoner og sosiale bevegelser som har satt dype og varige spor. Det gjelder blant annet distriktsopprøret, folkeavstemningen om EF og det radikale opprøret i Den norske kirke. Men et opprør til må med: den store, mangfoldige, stridige kvinnebevegelsen. Den har forandret vårt samfunn og våre liv minst like mye som noen annen arv fra 1968.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pisa

Porno og Pisa: Hvor går Norge?

I undersøkelsen Barn og medier 2026 oppgir 26 prosent av 13-18 åringene å ha sett porno på nettet før de fylte 13. Blant gutter på 17-18 år oppgir 45 prosent at de ser eller kommer over slikt innhold ukentlig eller oftere. Medietilsynets rapport både aktiv bruk og tilfeldig eksponering. Av dem som hadde sett eller kommet over porno, svarte 23 prosent at innholdet sist dukket opp i strømmen på sosiale medier. Jeg mener plattformene må svare for det se serverer mindreårige. Ungdommens nysgjerrighet er ingen unnskyldning for voksnes ansvarsfraskrivelse. Barnas vern kan ikke overlates til markedet. I PISA 2025 er andelen elever under mestringsnivå 2 størst i matematikk: 38 prosent, mot 34 i lesing og 29 i naturfag.

Jasvinder Sadana
Overgrep

Husfred – eller men­neske­verd?

Anne Bitsch skriver 18. september sterkt og personlig om sine egne erfaringer som utsatt for seksuelle overgrep. Det hun beskriver fra sin barndom, er grusomt. Nettopp derfor mener jeg vi skal være varsomme med å bruke hennes historie som parallell til spørsmålet om Marius Borg Høibys plass i avskjeden med kong Harald. Bitsch var et barn. Overgriperen var hennes far – den personen som skulle beskytte henne. Samtidig beskriver hun ham som en mann som utad var «godt likt», sindig og belest, og som fremsto som noe helt annet enn en overgriper. Marius Borg Høibys historie er på mange måter motsatt.

Bård Bergsjø
Ki

En KI på pressens premisser

Hver dag møter vi journalister som vil bruke KI på saksdokumenter og tiltaler, innsynsbunker som må sorteres og fortrolig kildemateriale der mønstrene er hele poenget. Spørsmålet som stopper noen av dem, er alltid det samme: Hvor havner dokumentene når de lastes opp? Klassekampen har i år skrevet om Norges avhengighet av amerikanske skytjenester og Europas vei inn i Silicon Valleys økosystem. For pressen har avhengigheten en ekstra dimensjon: kildevernet. En databehandleravtale gir redaksjonen rettigheter på papiret. Den gir ikke kontroll over infrastrukturen. Vi må kunne etterprøve hvem som har tilgang til materialet, og ha alternativer hvis tjenesten stenges. I slutten av august valgte koreanske myndigheter tre konsortier til «AI for All», med nasjonal lansering planlagt i år. Staten stiller regnekraft og skal støtte driften fra neste år.

Håvard Wannebo, Kristine Holmelid og 1 andre