Klassiske klassikereSangsyklus

Skummelt og farlig

Det er ikke akkurat mangel på superlativer som har fulgt denne innspillingen siden den ble anmeldt i mars 1964 i det engelske tidsskriftet Gramophone. Anmelderen, Andrew Porter, skriver blant annet følgende om Régine Crespins sang: «One of the outstanding vocal performances the gramophone has offered in our time – or in any time.» Og disse høyt rosende ordene skriver han i forbindelse med Berlioz’ «Le spectre de la rose», den andre sangen i syklusen «Les nuits d’été» – på norsk: «Sommernetter». Anmelderen i Classics today (dato ikke nevnt) er ikke mindre entusiastisk der han påstår at «this is one of the finest recordings of the human voice ever made», og han påpeker videre at det ikke er noe som står mellom lytteren og hennes «incomparable way with the text of each song». Og i 2011 hevder Penguin Guide at utgivelsen er «one of the great glories of recorded music».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.