Bøker

I skuggen av hologrammet

I romanen «Vesaas» blir forfattaren ei merkevare, marknadsført av eit opplevingssenter til 120-årsjubileet:

Guri Kulås (tekst) og Silje Katrine Robinson (foto)20. sep. 2017

Satire: Øyvind Vågnes har lese seg gjennom Tarjei Vesaas på nytt. I romanen «Vesaas» fabulerar han lattermildt over kva norsk kulturnæring kunne fått ut av den kjende, introverte forfattaren. Satire: Øyvind Vågnes har lese seg gjennom Tarjei Vesaas på nytt. I romanen «Vesaas» fabulerar han lattermildt over kva norsk kulturnæring kunne fått ut av den kjende, introverte forfattaren.

I dag for 120 år sidan vart Tarjei Vesaas fødd. I Øyvind Vågnes’ satiriske roman «Vesaas» er 20. september 2017 planlagd opningsdato for eit opplevingssenter om forfattaren på heimgarden i Telemark.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

I skuggen av hologrammet

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

At det for øyeblikket er flest kvinner i Bok-Norge, bekymrer verken Brit Bildøen eller Eldrid Lunden.

Bevaring av norsk kultur er den viktigste grunnen til å finansiere museer og teatre over skatteseddelen, mener et flertall i befolkningen.

Mannfolka har forlatt bøkenes verden. Nå er det bare idealistene igjen, mener Agnes Ravatn – og de er damer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det for øyeblikket er flest kvinner i Bok-Norge, bekymrer verken Brit Bildøen eller Eldrid Lunden.

Bevaring av norsk kultur er den viktigste grunnen til å finansiere museer og teatre over skatte­sed­delen, mener et flertall i befolk­ningen.

Mannfolka har forlatt bøkenes verden. Nå er det bare idealis­tene igjen, mener Agnes Ravatn – og de er damer.

Bevaring av norsk kultur er den viktigste grunnen til å finansiere museer og teatre over skatteseddelen, mener et flertall i befolkningen.

Mannfolka har forlatt bøkenes verden. Nå er det bare idealistene igjen, mener Agnes Ravatn – og de er damer.