Tidlig i august leste jeg en hjerteskjærende, men samtidig oppløftende, artikkel i Bistandsaktuelt om kvinner som hadde fistula – en fødselssykdom som rundt to millioner av verdens kvinner lever med. Sykdommen oppstår etter langvarig press mot bekkenet. Presset fører til at vevet dør, en fistula – et hull – dannes og i flere tilfeller renner urin og avføring uten at en kan kontrollere det. Operasjonen som i dag gir livet tilbake til kvinner som lenge har levd i en tilstand preget av skam og uvisshet, har dessverre en blodig historie.
Vi kan ikke endre fortida. Men må vi pynte oss med de verste eksessene?
Blodig historie
