Når det nå stunder mot valg, står en professor i filosofi fram i Aftenposten under fullt navn og mener i en kronikk at uvitende og uansvarlige folk som ikke forstår seg på politikk, bør føle en moralsk plikt til å avstå fra å stemme ved valg.
Allerede abonnent? Logg inn
India og Norge inngikk i sommer en avtale om å samarbeide om å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur. India er et land med høy IT-kompetanse, dyktige forskere og en teknologiindustri i rivende utvikling, og det er nok mer sannsynlig at Norge importerer teknologi fra India enn omvendt. Da bør vi tenke godt gjennom hva teknologi fører med seg. I Klassekampen 17. september advarer Ed Brown og Johannes Morken om at vi må sørge for å ikke gjøre samme feil som Telenor gjorde i Myanmar, da de delte store mengder persondata med det brutale militærregimet. En viktig påminnelse, men vi må ikke tenke at partnerskapet med India først og fremst handler om at vi skal dele vår teknologi med dem. Tvert om er den eneste teknologien som nevnes i oppslaget på Regjeringen.no MOSIP, et indisk system for digital identifisering som er tatt i bruk i en rekke afrikanske land. MOSIP er åpen kildekode-versjonen av Aadhaar, det digitale ID-systemet som brukes i India.
Jill Walker RettbergKjære helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, statssekretær Usman A. Mushtaq, utenriksminister Espen Barth Eide og statssekretær Eivind Vad Petersson, Jeg skriver på vegne av en venn som befinner seg i Gaza. Han lever med hiv og har en funksjonsnedsettelse, i tillegg til et alvorlig og økende behov for medisinsk oppfølging, rehabilitering og fysioterapi. Det han ber om, er å få komme til et trygt sted, med den medisinske oppfølgingen og rehabiliteringen han trenger for å bevare og forhåpentligvis gjenvinne noe av funksjonsevnen han har mistet. Der han kan fortsette hivbehandlingen sin uten frykt for medisinmangel, og leve uten frykt for vold, diskriminering, skam eller å bli drept på grunn av hvem han er. Han ønsker å komme til Norge. Han har levd med hiv i rundt tolv år.
Dhī Yazan Al-ObaideKongeleg omtale har det vore mykje av. Med rette. No er tida for å minnast rettskrivingsreglane. Tittelen dronning skal aldri ha stor bokstav. Heller ikkje kongen, som person. Dreiar det seg om Kongen i statsråd, med sine møte på Slottet, skal det derimot alltid vera stor bokstav.
Sylfest Lomheim