EssayIntervju

Parkliv

Gabrielles sommer: Etter bl.a. Bråvalla, Borlänge, Liseberg, Kongsberg Jazz, Vinjerock og Canal Street, venter nå Øya.

Skal låte tight og fett: Gabrielle har hatt en travel festivalsommer, og hun og bandet er «blown away» over hvor fete publikum er overalt. Her fra Slottsfjell i juli. Foto: Christoffer Krook Skal låte tight og fett: Gabrielle har hatt en travel festivalsommer, og hun og bandet er «blown away» over hvor fete publikum er overalt. Her fra Slottsfjell i juli. Foto: Christoffer Krook

Fornøyelsesparken Liseberg, midt i sentrale Göteborg, er i likhet med Øyafestivalen et eksempel på forvaltning og bruk av offentlige uteområder som åpner for prinsipielle diskusjoner om allmennhetens tilgang på rekreasjonsområder i urbane miljøer. Selv om inngangsbilletten på knappe 100 spenn er langt mer allmenn og sympatisk enn tilsvarende norske parker – eller for den del: inngangsbilletten til Tøyenparken under Øya-uka. En annen ting Liseberg, noe overraskende, deler med Øyafestivalen, er en omfangsrik historie som arena for musikalske opplevelser. Som 29. august 1958, da den amerikanske stjernesaksofonisten Stan Getz gjester Lisebergs konserthall, som gjestesolist for svenske Gunnar Johnsons orkester. I hornseksjonen bak ham står altsaksofonist Ingmar Glanzelius, 31 år gammel, født og oppvokst her i Göteborg. Hvorvidt Getz eller noen i orkesteret tok berg-og-dalbane, vites ikke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Suno, fornuft

I KI-søksmålenes tid beskytter ikke jussen mot ubehaget.

Kommentar

Live-nasjonen

Igjen diskuteres de høye billettprisene. Denne gangen er det i forbindelse med Karpes planlagte avskjedskonserter i Oslo Spektrum sommeren 2028. Skal du på konsert på de større arenaene i Norge, må du nemlig ut med flere tusen kroner. I forlengelse av diskusjonen ligger også Live Nation og Ticketmasters monopol-liknende markedsmakt, som intensiverer pengegaloppen. Etter at Live Nation tidligere i år ble dømt for monopolvirksomhet i USA, melder spørsmålet seg også her hjemme: Hva skjer når få aktører styrer så store deler av markedet? Og hva er konsekvensene for oss som publikum? Det er noe som er galt i den økonomiske verdikjeden til konsertbransjen om dagen. Og selv om dette er mer synlig i andre land enn Norge, spør jeg meg om hvem som blir hardest rammet av skjevfordelingen av kapitalstrømmen. Små og mellomstore spillesteder over hele Norge har ikke hatt den samme økningen i billettprisene som de største live-arrangementene. Et kjapt søk på konserter i min egen hjemby Stavanger viser at prisene ikke har steget nevneverdig siden før pandemien, selv om vi vet at alle kostnader knyttet til konserter har hatt en massiv økning.

Livealbum

Inn i det ukjente

Mitsuko Uchidas tolkning tar vare på det visjonære og tvetydige ved den sene Beethoven.