Sommeren 1949 er den 23 år gamle Svetlana Allilujeva på besøk hos faren sin, som ferierer ved Ritsa-sjøen i den nordvestlige delen av Georgia. Etter å ha vært der noen dager vil hun reise hjem til Moskva igjen. Faren er misfornøyd med avgjørelsen og insisterer på at hun skal bli. Hvorfor sånt hastverk? Men datteren fortsetter å mase. Til slutt orker han ikke mer og gir etter: «Ja vel, hvis det er det du vil – dra, da. Jeg kan ikke tvinge deg til å bli.»
Sovjet: Det var umulig «å unnslippe skyggen av sin fars navn». Men Svetlana Allilujeva sluttet ikke å prøve.
Datteren
