Klassekampen avslørte i januar i år at norske byråkrater deltar i internasjonale møter og arbeidsgrupper som ser på hvordan Norge kan bli en del av USAs omstridte rakettskjold. Det vil i tilfelle være sluttpunktet for den omdanningen av Forsvaret som ble påbegynt på slutten av 1990-tallet. I den nye boka «Fredsnasjonen Norge» (Kagge Forlag) går Kristoffer Egeberg grundig gjennom striden om norsk forsvarspolitikk de siste tiårene, der folk i Forsvaret har vært opptatt av et nasjonalt territorialforsvar, mens embetsmenn i Forsvarsdepartementet har søkt å gjøre Norge til USAs mest lojale allierte, der oppbygging av kapasiteter til bruk i utenlandsoperasjoner har vært det sentrale. Blant de viktigste embetsmennene i departementet har vært Morten Tiller, Svein Efjestad og John Lunde, med forsvarsministre som Eldbjørg Løwer (V), Kristin Krohn Devold (H) og Bjørn Tore Godal (Ap) på lag. En spesielt viktig rolle har Sverre Diesen spilt, som premisslegger for omleggingen, både som utreder og seinere forsvarssjef. Arne Solli, som var forsvarssjef fram til 1999, hentet inn Diesen for å utrede framtidas forsvarsstruktur. Solli var opptatt av et balansert forsvar som nasjonal livsforsikring, men i budsjettene var ikke regjeringen villig til å betale det det kostet. Sollis håp var at en utredning som viste konsekvensene, ville få politikerne til å forstå alvoret. Det gjorde de ikke.
Norge gjør seg mer og mer avhengig av USA i forsvarspolitikken.