Klikk fram en hvilken som helst gitarsoloscene med Jimi Hendrix på Youtube. Hva ser du ut over ikonet med kulemikrofonfrisyre og opp-ned Strat? Mer presist, hva er det du ikke ser? Det du ikke ser er grensen mellom mannen og instrumentet. Gitaristen og gitaren glir ubemerket over i hverandre, blir ett. Det er en helhetlig harmoni som vedvarer selv når alt eksploderer i støy og feedback. Koreografien er intuitiv, kroppen i en slags zen-dans med gitaren. Øynene lukket, som i transe, som om sjelen befinner seg i et annet og større rom, men allikevel overveldende til stede.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
