Leder

Ny giv

Bjørgulv Braanen
  • Aftenposten publiserte i går en større sak som viste at jordbruksarealet og antall gårdsbruk, kuer og skoler i Norge gikk ned også i årene Sp satt i regjering. Slik vi forstår Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen, betyr det at sentraliseringen skjer i samme fart og med samme kraft uansett hvem som sitter i regjering. Det som er skjult for Eilertsen, er at samfunnsutviklingen ikke er deterministisk styrt av økonomiske lover, men at disse «lovene» også er uttrykk for politiske maktforhold og resultat av en aktiv, villet politikk. Et nærliggende eksempel er regjeringens forslag om å fjerne trålernes leveringsforpliktelser til fiskeindustri og fiskevær i Nord-Norge. I Dagens Næringsliv i går sier ordfører Remi Solberg (Ap) at dette forslaget kan føre til at fiskebruket i Stamsund kan bli lagt ned og 100 arbeidsplasser gå tapt. Leveringsplikten ble innført nettopp for å sikre leveranser til fiskebrukene langs kysten, noe som bidro til sysselsetting, bosetting og velstandsøkning. Når regjeringen fremmer en politikk som kommer trålerkapitalen til gode, er det samtidig en politikk som fører til tap av arbeidsplasser og fraflytning – til sentralisering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Bjørgulv Braanen

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Mari Skurdal