Historie

Kald krig på venstresida

Hadde Einar Gerhardsen hatt andre folk rundt seg, er det ikke sikkert at Norge ville gått inn i Nato, mener historiker:

Dag Eivind Undheim Larsen
NATO-VEDTAKET: Einar Gerhardsen ønsket egentlig et nordisk forsvarssamarbeid og ble «meget nedfor» da det ikke lot seg realisere. I stedet gikk han og Arbeiderpartiet inn for Nato-medlemskap på landsmøtet i 1949. Arkivfoto: NTB scanpix NATO-VEDTAKET: Einar Gerhardsen ønsket egentlig et nordisk forsvarssamarbeid og ble «meget nedfor» da det ikke lot seg realisere. I stedet gikk han og Arbeiderpartiet inn for Nato-medlemskap på landsmøtet i 1949. Arkivfoto: NTB scanpix

Året er 1945. Statsminister Einar Gerhardsen (Ap) har nettopp dannet sin første regjering. Nå gjaldt det å få Norge på fote igjen etter fem år med tysk okkupasjon. Skipsfart og industriproduksjon var blant de sentrale bærebjelkene i utviklingen av det norske velstandssamfunnet i etterkrigstida.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Ved veis ende

Dag Seierstad (1936–2026)

Kunst

I Paris stilte Ragnhild Keyser ut med Pablo Picasso. Her hjemme ble hun kalt en maler­kunstens stivkrampe­pa­sient, og verkene karak­te­risert som «kubistisk barnesnak».

Bøker

Bjørneboe er sentral i fortel­lingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr