Jeg er i Bergen. Det regner. Tidligere i dag var jeg på jobb som gjestelærer ved Skrivekunstakademiet. Undervisningslokalet har utsikt over havn, fjell, hav. Noen ganger føles det litt som å sitte i en båt. I en pause sluttet det for et øyeblikk å regne, og en sky tok form av en S. Jeg sverger! S for sky. S for språk. S for skrift. S for skam. Flere av de unges dikt handlet om skam. Ikke tv-serien: rødmen, drømmen om å, når man blir gammel, skamme seg over noe som er verdt skammen. Skyer skriver selvfølgelig ikke. Men for et øyeblikk liknet skyen på en bokstav. Så ble den en sky igjen.
Skandinavia: Fokuset på forskjeller får oss til å miste felles problemer av syne.