Det sies av og til at krimsjangerens store fortrinn – i tillegg til underholdningsaspektet – er potensialet for samfunnsanalyse. Selve utgangspunktet for sjangeren er sammenstøtet mellom lov og forbrytelse, mellom individ og samfunn, drift og moral, noe som gir kriminalfortellingen mulighet til å belyse sosiale brytningspunkter. Derfor blir Klassekampens anmelder selvsagt interessert når det havner en krimroman om selveste ulvestriden på pulten: Lars Lenths «Menn som hater ulver». Der barker ulvemotstander og rovdyrtilhengere sammen i de østerdalske skoger etter at en kvinne blir drept av en ulveflokk. Vi forstår ganske raskt at de farligste ulvene er kledd i menneskeham.