Ved veis ende

Stikkenes hemmelige liv

Det som nesten ikke ble spilt: I Clyde Stubblefields evige trommegroove.

Funky trommis: Den selvlærte trommeslageren Stubblefield ble født i Chattanooga i 1943, og spilte for James Brown mellom 1965 og 1970. Forrige helg, 18. februar, døde han av nyresvikt. Foto: John Hart/Wisconsin State Journal via AP Funky trommis: Den selvlærte trommeslageren Stubblefield ble født i Chattanooga i 1943, og spilte for James Brown mellom 1965 og 1970. Forrige helg, 18. februar, døde han av nyresvikt. Foto: John Hart/Wisconsin State Journal via AP

«Verdens mest samplede trommeslager», var omkvedet da den tidligere James Brown-trommisen Clyde Stubblefield gikk bort for en drøy uke siden. Mon det. For det unike med Clyde Stubblefield, i forhold til andre trommiser som vil kunne bestride ham den tittelen der, folk som avdøde Idris Muhammad, Steve Gadd, Bernard Purdie eller James Brown-kollegaen John «Jabo» Starks, er at hans ry som sample-matfar i all hovedsak er basert på én enkeltstående trommegroove.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.