Ved veis ende

Stikkenes hemmelige liv

Det som nesten ikke ble spilt: I Clyde Stubblefields evige trommegroove.

Funky trommis: Den selvlærte trommeslageren Stubblefield ble født i Chattanooga i 1943, og spilte for James Brown mellom 1965 og 1970. Forrige helg, 18. februar, døde han av nyresvikt. Foto: John Hart/Wisconsin State Journal via AP Funky trommis: Den selvlærte trommeslageren Stubblefield ble født i Chattanooga i 1943, og spilte for James Brown mellom 1965 og 1970. Forrige helg, 18. februar, døde han av nyresvikt. Foto: John Hart/Wisconsin State Journal via AP

«Verdens mest samplede trommeslager», var omkvedet da den tidligere James Brown-trommisen Clyde Stubblefield gikk bort for en drøy uke siden. Mon det. For det unike med Clyde Stubblefield, i forhold til andre trommiser som vil kunne bestride ham den tittelen der, folk som avdøde Idris Muhammad, Steve Gadd, Bernard Purdie eller James Brown-kollegaen John «Jabo» Starks, er at hans ry som sample-matfar i all hovedsak er basert på én enkeltstående trommegroove.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.