EssayProtestplater

Kjærlighet i motstandens tid

Tre amerikanske protestprosjekter: Der Quasi-samleplata med liberale indie-veteraner treffer en overraskende blink.

Our Nero: Synger Carl Newman på en av de mange nye protestlåtene som har dukket opp i 2017. Our Nero: Synger Carl Newman på en av de mange nye protestlåtene som har dukket opp i 2017.

Aldri før har vel konsensus blant amerikanske musikere vært større – selv Ronald Reagan fikk i det minste støtte fra den evig vinglete (søkende?) Neil Young og den evig konservative (trassige?) Johnny Ramone. Mens nå, nå er det nesten utelukkende «Fuck Donald Trump» som gjelder. Uten at Trump nødvendigvis alltid har spilt skurkerollen i amerikansk sang, og da særlig innen hiphop – der han oftere enn ikke har representert en vulgær drøm om makt, om å være den alle beundrer som en storbyens glitrende gullbelagte gigantpenis. Mitt tårn er større enn ditt tårn.Riktignok paret Beastie Boys ham med uteligger-alteregoet Donald Tramp på «Paul’s Boutique» (1989), og riktignok gjorde Kanye West (ja, han) narr av Trumps tupé på «My Beatuiful Dark Twisted Fantasy» (2010), men som regel er det rikdommen og suksessen de har hengt seg opp i, også Kanye – selvsagt. Og også de fra sørstatene som har vokst opp og levd livene sine seg langt unna The Donalds Manhattan, fra UGK til Young Thug.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.