DebattBarnehage

Stressede små – hverdag i barnehagen

I en kommentar til min kronikk om en ny norsk studie av stress hos de minste i barnehagen, sår Carl Chr. Glosemeyer Andersen (7. januar) tvil om høyt stressnivå er negativt for små barn, og er kritisk til min sammenligning av situasjonen for barn og fisk. Både oppdrettslaks og små barn reagerer med økt stress ved radikal endring av livsmiljø. For barnas vedkommende gjelder dette overgangen fra hjemmeomsorg til institusjonalisert omsorg, som viser seg å være mer krevende enn antatt. Målinger av barns kortisolnivå viser at ettåringene reagerer med stress på sitt nye miljø i barnehagen. Andersen hevder at stress kan være positivt, som når barna i barnehagen møter motstand, mobiliserer, mestrer og lærer. Slik kortvarig stress er imidlertid noe annet enn den typen stress som den norske studien har avdekket: De minste i barnehagen har en vedvarende stressreaksjon hele dagen, uken igjennom, og dette knyttes til den utfordringen det er for barnet å være i barnehagen, alene uten den tryggheten som mors og fars nærvær gir. Foreldrenes lange fravær fører til en permanent alarmberedskap i barnets kropp og gir seg utslag i forhøyet stressnivå. Dette ansees ikke som positivt for barnet, tvert imot uttrykker forskerne bekymring på barnas vegne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eu

Omskif­te­lege argument

«Hvilke vesentlige argumenter bruker ja-sida i dag, som de ikke brukte i ’72 og ’94», spør Arild Rønsen 28. august. Eg har hug til å stelle eit liknande, men likevel heilt anna spursmål: «Kva for vesentlege argument bruka nei-sida i 1972, som dei ikkje bruka i ’94 og ikkje brukar i dag?» Eg var nei-mann i 1972 av di konstateringa av at EEC/EF var «ein europeisk rikmannsklubb» vog tyngst. For dét var «Dei indre seks» – Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg. Rike vesteuropeiske land. Berre Italia var søreuropeisk. Ingen austeuropeiske. Medlemskap hadde vore fundamentalt annleis om det Europeiske Fellesskap hadde vore eit verkeleg europeisk fellesskap, sa nei-rørsla den gongen. I 1994 var EF på veg dit. Dei siste toogtjuge åra har EU vore nettopp eit verkeleg europeisk fellesskap, dei siste tretten med åtteogtjuge medlemsland. Men nei-sida har lagd det gamle hovudargumentet sitt vekk.

Russland

Et svar til Nei til atomvåpen

20. august ble jeg utestengt fra organisasjonen Nei til atomvåpen. Organisasjonens styreleder skriver i gårsdagens Klassekampen at saken ikke handlet om hva jeg har gjort gjennom femti år. Slik ble ikke saken ført. De skriver at jeg ikke kunne sitte «i styret». Vedtaket utestengte meg som medlem, etter 44 år, på bakgrunn av et varsel om en reise til Russland i mars der jeg møtte Den russiske fredsstiftelsen. Deretter ble det lagt fram et forslag til framtidig praksis: et krav om forhåndsgodkjenning fra styret av kontakt med russiske myndigheter.

Omsorg

Skammelig, Oslo byråd

Det borgerlige byrådet har åpnet opp for konkurranseutsetting av sykehjem. Lovisenberg diakonale stiftelse kommer med en alvorlig bekymringsmelding: Modellen gir konkurransefortrinn til leverandørene med de dårligste pensjonsordningene. De ideelle leverandørene får mindre penger til bemanning, fagutvikling og nye løsninger. Det er skammelig at de private firmaene med de dårligste pensjonsordningene i dette viktige og krevende yrket, skal kunne utkonkurrere ideelle eller kommunale aktører som har bedre pensjonsordninger for sin ansatte. Det vil også gå over de hjelpetrengende som bor på sykehjem.