Kronikk

Ei privatisering av språket

Høyre vil at Språkrådet ikkje lenger skal stå for normeringa av målformene. Det er lite demokratisk.

På privatiseringsferd: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har som leiar i programkomiteen i Høgre forsvart forslaget om å ta språknormering ut av Språkrådet, skriv forfattaren. Foto: Tom Henning Bratlie På privatiseringsferd: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har som leiar i programkomiteen i Høgre forsvart forslaget om å ta språknormering ut av Språkrådet, skriv forfattaren. Foto: Tom Henning Bratlie

I Noreg har vi tradisjon for at språknormering er ei offentleg oppgåve. Ivar Aasens landsmål oppstod som ein motreaksjon mot at dei lærde mennene i byen skulle styre språket etter sin «dannede dagligtale». På 1900-talet var det slik at både bokmål og nynorsk blei normert under politisk styring. Frå 1951 har det organet som nå heiter Språkrådet, tatt seg av denne oppgåva. I breie kretsar utanom Riksmålsforbundet har dette vore akseptert; dei to språka er jo noko vi eig i fellesskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

De siste uten­lands­ke inves­to­rene trekker seg nå ut av det kon­kurs­boet Cuba er blitt. Ameri­ka­nerne plyndrer restene.

Et KI-våpen har trolig drept sivile i krig. Hva kan lille Norge gjøre med det? En god del, om vi vil.

Kunnskaps­ni­vået er på vei ned i skolen. Det er et resultat av en tera­peutisk pedagogikk som setter elevens følelser i sentrum.