Til tross for at det i min omgangskrets er mange som er både samfunnsengasjerte og litteraturinteresserte, er det særlig ett spørsmål det er vanskelig å få gode svar på, et spørsmål som opptar meg og er en kilde til stadig usikkerhet: Hvorfor bruker vi så mye tid på å lese? Flinke folk som sikkert kunne utrettet mye rart, bruker både arbeids- og fritid på litteraturen. Er virkelig bøker det viktigste å bruke kreftene på, med tanke på hvordan verden ser ut? Den ligner jo ikke grisen! Kan litteraturen bidra med noe som helst?
Tro: Kunsten gir ikke vern mot barbari. Så hvor henter Henning Hagerup håp fra?
Der det brenner
