Nå skal jeg si noe om det å brenne sin pønksamling. Om det å bokstavelig talt sette fyr på gamle plater, kassettbånd og t-skjorter med oppsiktsvekkende trykk. Det er ikke så ofte noen gjør det nemlig, og det er åpenbare grunner til det. For har man nå en gang skaffet seg en masse sånne ting finnes det betydelig bedre måter å kvitte seg med dem på hvis man nå skal fornekte deres betydning eller late som man har vokst fra dem.
Det er helt usannsynlig føkka at en femtiåring brenner opp sine foreldres pønksamling i protest mot kommersialiseringen av pønkrocken.
Pønk, anarki og antiklimaks
