Pønk, anarki og antiklimaks

Det er helt usannsynlig føkka at en femtiåring brenner opp sine foreldres pønksamling i protest mot kommersialiseringen av pønkrocken.

Nå skal jeg si noe om det å brenne sin pønksamling. Om det å bokstavelig talt sette fyr på gamle plater, kassettbånd og t-skjorter med oppsiktsvekkende trykk. Det er ikke så ofte noen gjør det nemlig, og det er åpenbare grunner til det. For har man nå en gang skaffet seg en masse sånne ting finnes det betydelig bedre måter å kvitte seg med dem på hvis man nå skal fornekte deres betydning eller late som man har vokst fra dem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kommentar

Etter fire søknads­rundar fekk Eskil Vogt støtte frå Norsk film institutt

Ny norsk sangbok

Ungene på Sofienberg gjesper til Gabrielle og Odd Nordstoga, men har dilla på Karpe.

Essay

Hva er egentlig greia med nordmenn og spel?