Leder

Sentrumsstrid

Bjørgulv Braanen
  • Vi har bak oss en budsjettprosess i Stortinget der Venstre og KrF har brukt både list og lempe for å få gjennom saker og prioriteringer som betyr mye for deres velgere. Mange ser dette som unødvendig bråk og kjekling, men i virkeligheten er det en framvisning av hvordan et flerpartisystem fungerer i praksis. Det er en demokratisk tautrekking om hvilken retning landet skal ta. Norge er velsignet med flere partier som representerer ulike strømninger. Fordi der er snakk om selvstendige partier, tas striden i åpent terreng. I et topartisystem tar denne dragkampen form av fraksjonskamper innad i partiene, der en fast fløy ofte har all makt og besetter alle posisjoner. Aslak Bonde har i Morgenbladet vist hvordan Sp og KrF gjennom flere tiår har brukt vippemakten til å opprettholde en aktiv distriktspolitikk. I Sverige låste mellompartiene seg til borgerlig side, noe som gjorde spillerommet mindre. Selv om kjeklingen kan oppleves kaotisk, har Stortinget en lang og solid tradisjon for å få budsjettene i havn og skaffe landet regjeringer som har parlamentarisk flertall bak seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen