Leder

Forskjeller

Bjørgulv Braanen
  • I tilknytning til det amerikanske presidentvalget snakkes det mye om de økende klasseskillene, der de rikeste er rikere enn noensinne, mens vanlige lønnsmottakere ikke har opplevd reallønnsøkning de 30 siste årene. Norge har fremdeles en relativt sammenpresset lønnsskala, og forskjellene er betydelig mindre enn i de fleste andre land. Likevel er det svært urovekkende at utviklingstrekkene er de samme som andre steder og hvis det fortsetter som nå, vil vi snart nå et ulikhetsnivå som det europeiske gjennomsnittet. I gårsdagens avis skrev vi, basert på tall fra Senter for lønnsdannelse, at den fattigste tidelen av arbeidstakere har fått en stadig mindre del siden 1997. Da tjente de 10 prosent lavest lønte 6,4 prosent av all lønn i Norge. I fjor var andelen sunket til 5,2 prosent. I samme periode økte de som tjente mest sin lønnsandel fra 18,1 til 19,8 prosent.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Lars Vegstein