Kronikk

Et forsvar på ville veier

Den eneste farbare vei mot et balansert og troverdig norsk forsvar er å øke de totale bevilgningene.

Kystens forsvarere: Landterritorier vil fortsatt utgjøre kjernen i de fleste væpnede konflikter, skriver forfatteren. Her setter kystjegerne opp hellfire-våpen i Finnmark. Foto: Mats Grimsæth, Forsvarets mediesenter/NTB scanpix Kystens forsvarere: Landterritorier vil fortsatt utgjøre kjernen i de fleste væpnede konflikter, skriver forfatteren. Her setter kystjegerne opp hellfire-våpen i Finnmark. Foto: Mats Grimsæth, Forsvarets mediesenter/NTB scanpix

Jeg anser forsvaret av et lands territorium og dets innbyggere som statens mest sentrale kjerneoppgave, og mener at denne oppgaven må prioriteres foran andre samfunnsoppgaver. Det er også min overbevisning at vi i den pågående diskusjonen om Forsvarets framtid må unngå å sette kapasiteter opp mot hverandre, og at eneste farbare vei mot et balansert og troverdig forsvar er gjennom å øke bevilgningene til Forsvaret, samtidig med at man rasjonaliserer bort unødige strukturer basert på New Public Management.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Påstanden om at Norge bryter Svalbard­traktaten kan faktisk feire 75-års­ju­bi­leum i år.

Hvis maskinene skal skape en stadig større del av framtidens rikdom – hvem skal eie dem?

Vil enklere regler gi flere boliger, slik kommu­nal­mi­nis­teren håper?